Det hele startet så uskyldig som at eg skulle være med i et forskningsprosjekt ang. fructose-malabsorption. Det ble tatt en del blodprøver og avføringsprøver først. Så etter ca 14 dg ringte legen til meg ( jobbet på samme sykehus og det var egentelig unødvendig å ringe da!!!!!) Samtalen er i og for seg borte for meg, men det som kom ut av den var at prøvene viste at eg var VELDIG syk, enten tarmkreft eller Mb Chron..... Så begynte to forferdelige mnd. med alle verdens prøver - rør inn både her og der og hvor det enn var hull syns eg de puttet rør inn...... Den verste us (undersøkelsen) da var som sagt colonoscopien. (fikk vite i ettertid at den innleielegen som utførte det - aldri skulle tilbake til sykehuset da han nesten hadde torturert meg). Først gjorde han en gastroscopi på meg, skikkelig ubehagelig, så da colon skulle gjøres ba eg om smertestillende og beroligende. Ikke for at de medisinene hjalp, - eg skrek ut i smerte at han måtte ta det med ro, men han bare presset på. Det endte opp med at eg svimte av. Heldigvis var min elskede Frode til stede hele tiden og da eg våknet igjen (etter us var over) strøk han meg over hodet og kysset på meg - min hærlige mann!! Så tre dager etter us fikk eg blodforgiftning og ble innlagt. (Det viser seg i ettertid at det kom antageligvis av en liten perforering i tarmen pga us...) Etter at eg ble utskrevet ( 8 dager) var det nye us. Kroppen var helt utslitt og eg bare gråt og gråt.. Vi skulle reise til syden ca 2 mnd etter at det hele startet, men var usikkert på om vi kunne dra da eg tydeligvis var syk. Men så bare en liten uke før reisen skulle være, fikk eg tlf fra legen, (husker enno hvor redd eg var for å ta tlf for enda flere dårlige nyheter) Men han sa at plutselig var alle prøvene helt fine igjen og eg kunne bare reise !!!! Ingen vet i dag hvorfor og hva som var årsaken til at alle prøvene var så gale i to mnd for så å bli helt fine igjen!!!
Men tilbake til i nuet. Har jo tidligere fortalt at eg har hatt en del smerter i nedre del av magen et par mnd.. og etter at gynokologen ikke fant noe, us legen meg i mage og litt "der bak" - hun fant ut at eg hadde en oppfylling og med tanke på det som skjedde for 7 år siden syns hun det var viktig men en hasteus. Som sagt så gjort, var hos legen forrige fredag og i går torsdag var eg på us. En us eg hadde grudd meg FORFERDELIG mye til pga tidligere. Men denne ble helt anderledes. En behagelig svensk lege utførte us. og selv om det var smertefult, kan det ikke sammenlignes. Han tok et par biopsier i tarmen og fant en litt stor polypp som han måtte brenne bort. Så nu er det bære å gå og vente på svarene på disse. Trur egentelig ikke at det er noe, - men alikevel skal eg være glad når svarene endelig er her.
Tror nok egentelig at mine smerter er Sjøgrens-relatert selv om det ikke kjennes slik ut. Stadig vekk nye ting som kommer når det gjelder SS, etter som eg har skjønt.
Er nok ganske så utkjørt i dag, men over helgen skal alt være som "normalt" igjen :)
Og så vil eg rette en STOR takk til min lille nære familie (Frode, Aron, Anett og mine fantastiske svigers) som er her hele tiden for meg. Aldri et ord om at eg innbiller meg smertene, -bare bekymringer og støtte. De er verdens hærligste - KJEMPEGLA i dem <3
