Nytt kapittel......

Da har eg vært og levert inn oppsigelsen på siste rest av min arbeidstid. Dette må gjøres når man får innvilga 100% uføretrygd.
Det var både og....   Godt å være ferdig med alt dette papirstyret og vite at nu treng eg absolutt ikke tenke på arb. lenger.   Men det var faktisk en klump i halsen når eg satt der og prata med sjefen....  Vemodig å tenke på at eg no e ferdig i arb.livet,  - og mine 10 år på sykehuset har satt spor i meg må eg nok innrømme.   Men-men, sånn e det no bære med den saken.  I og med at eg no e inne i en litt sterk SS-periode, e det faktisk lettere å aksepter at eg ikke ska arb. meir.  Hadde eg vært i en kjempefin periode, hadde det nok vært vanskeligere å aksepter.
No får eg bruk tia som eg (kropp og helse) føle sjøl :)   Greit nok det  :) 
Og så har eg jo Taiyo å "henge fingran i" ;)  når eg føle at eg klare å yte litt ekstra.
--------------------  Så no bynn altså et nytt kapittel av mitt liv  :)

Uføretrygd.....

I dag kom brevet eg har venta på i snart et halvt år.......   Brevet fra NAV!
Brevet med bekreftelsen av 100% uføretrygd..................     Det var både godt og trist å endelig få det. Godt fordi nu treng eg ikke gå og grue meg for å få en dårlig dag når eg egentelig ska på arbeid og yte mitt beste. Godt fordi nu treng eg ikke tenke på at eg må klare "alle" ting på fridagene mine, - sove ut - vaske klær - vaske hus - og alt annet som eg ikke klar på vanlige arbeidsdaga!  Godt fordi no kan eg slappe av når eg trenge det uten å tenke på at i morra MÅ eg på arbeid, og så MÅ eg gjøre alt annet!! 
Trist fordi no e eg færdig i arbeidslivet bare 52 år ung! Trist fordi nu får eg ikke treffe alle de hærlige koselige pasientene som ga meg veldig mye i hverdagen. Spesielt de eldre som ble så glad for det minste smil eg ga de. Trist fordi no e det reelt at eg ikke lengre skal ha kollegaer å forholde meg til. 
Det er en milepæle i mitt liv, som eg nok må bruke litt tid til å tenke på.   Veldig glad for at vi gikk til det skrittet å skaffe oss en hund, da blir de fine dagene litt mindre kjedelig og de tunge dagene lettere.
Det surrer litt rundt i hodet mitt nu, - er ikke helt sikker på om eg e glad eller trist!!  
Men i dag e det onsdag og da må jo eg ikke være lei meg.....     I dag e pannekakedag m/ bacon og suppe. Og på onsdager spis Anett sammen med oss før eg og ho har filmkveld. Vi ser på den fantastiske bursdagsgaven eg fikk fra ho.  En serie vi begge syns er så flott, - og vi ser en disk hver
 onsdag. Ghost whisperer. 

TAIYO

I dag vil eg fortelle litt om Taiyo.

Vi bestemte oss på vårparten at vi skulle prøve å få oss en allergivennlig hund. Etter en del kikking på nett, fant vi ut at en Bichon Havanaise var rette rase for oss. Så begynte søket om å finne en hvalp som vi kunne få kjøpt. Og der plutselig en dag fant eg et bilde av Taiyo på nett. 

    Forelsket meg med en gang i han. Mye på grunn av fargene, - men også det hærlige bildet av han på nett - der han nesten hoppet ut av skjermen. Etter en del frem og tilbake-mailing og telefoning sa endelig Elin (oppdretteren) at ok, eg sku få kjøp han. Og etter en liten mnd. venting kunne vi endelig kjøre til Troms for å hente han. Første møte var bare helt hærlig. Om mulig vart eg enno meir forelsket, og Frode falt også helt for gutten :)
Nu har vi hatt han i tre flotte mnd og vi blir bare mer og mer forelsket. Tror nok Aron også ble fort forelsket i han, også ho Anett. "Besteforeldre" har også falt for han, - noe som ikke er rart da :)
Navnet Taiyo kom fram etter en loddtrekning. Egentelig skulle han hete noe sånn som Suki, som betyr måne på japansk. Men så syns eg det vart litt for feminint, og vi har jo en "måne" i familien fra før av....  Anett sin katt Luna  ;)  Da foreslo eg at vi kunne gå for det japanske navnet for Sol...  og sånn fikk Taiyo navnet sitt. Japansk fordi mine to skjønne "barn" er veldig opphengt i japansk anime.

Far i huset gjør alt for å skjemme bort "gutten" våres.  Han skulle IKKE være i sofan..., vel han har i allefall eget pledd i sofaen..... - som han ikke ligger på  :)  Han skulle IKKE være i sengen, - vel han er bare litt i sengen om kvelden før vi tar natt og om morran for å vekke oss  ;)  Han skulle BARE få tørrfor,....  der er vi ganske strenge enno - men LITT hundegodt av og til....  :)

Naboen våres var så snill å gi bort deres gamle hundehus, så Taiyo har eget hus også. Ikke for det, det bi ikke brukt !  Taiyo er sånn at han ikke vil være ute alene, - han MÅ ha øyesyn med en av oss heile tia, ellers kommer han springene og leter etter oss :)  Sånn er det både ute og inne. Det er sånn at eg må lukke døra på badet når eg ska på do, - hvis ikke sitter han rett framfor meg og venter mens eg gjør mitt.......  !!
                                                                                                   Like etter at vi hadde fått han, ble han angrepet av en "rottehund" i nabolaget, så han var ganske redd andre hunder en god stund. Men no e han ikke så redd lengre. Han har en kompis litt borti gata her - Bono som er en miniatyrcollie - som han bruker å leke med. Og når vi går tur og møter andre hunder tør han å hilse forsiktig på. Og går det greit, blir han ganske så vill og springer rundt og snuser og herjer med den andre hunden. 
Men her en dag da vi var ute og gikk, - møtte vi en voksen hannhund av samme rase som faktisk var enda mer engstelig enn Taiyo, - og min hærlige valp oppfattet dette etter å ha hilst og prøvd å være litt vill. Han satte seg ned i ro og strakk bare fram snuten sånn at den andre hunden fikk ta iniativet !!!   Han slutter aldri å forbløffe meg med sin inteligens.

Han er en ordentelig mammadalt og følger meg over alt. Akkurat no når eg sitter ved datamaskinen ligger han ved mine føtter. Reiser meg av og til for å røre i fårikålgryta som står på kok på kjøkkenet, - da følger han etter meg på kjøkkenet før vi setter oss ved maskinen igjen. Når eg blir færdig ved maskinen, - setter eg meg i sofaen, - da kommer han etter dit  <3
Det går ikke en dag uten at vi lærer noe nytt, - både vi mennesker og Taiyo.  Så glad for at vi gikk til det skrittet og skaffet oss denne hærlige skapningen.

Sjøgrens medisintest

Er tydeligvis inne i en ganske heftig SS-periode, - noe som faktisk er en god stund siden (over et år). Merker det med at eg har vært veldig mye trøtt og sliten over et par - tre uker. Startet da med medisinering ( 1 tab. naproxen ) pr dag.  Dette tror eg har hjelpet mot den verste trøttheten, og de enkle "småsmertene" i lår og knær, og fingre.   Men nu er det andre problemer som har dukket opp, - hovne lymfekjertler under armer og i hals. Og de siste par dager har eg hatt sår i munn og problermer med å svelge....   Øynene kjennes ut som de har vært på besøk i Saharaørkenen...
Dette kommer selvsagt i tillegg til det eg alltid har av plager - som tørr hals og øyne og lette muskelsmerter over det hele, - samt at eg alltid er lettere utkjørt uten noen som helst grunn. 
Dette er altså det som er SS for det meste for meg...    Men eg lever og godtar at slik er mitt liv  :)
Det at eg har skaffet meg en hund har faktisk vært en kjempepositiv ting for meg og min SS...
Kan ikke helt enno forklare hvorfor og hvordan, men føler at hunden min betyr enormt mye for min både fysiske og psykiske helse.  
Er i tillegg kjempegla for at eg har familie som faktisk forstår og aksepterer meg for den eg er blitt de siste årene.
Min kjære hærlige mann som setter grenser for hva eg ska gjøre, og tar vare på meg og viser meg hvor mye han elsker meg  <3
Mine to nydelige barn som også aksepterer at mamma ikke klarer å være like mye til stede som før, og hjelper og støtter meg når eg trenger det  <3  <3
Og så har vi mine to flotte svigerforeldre som også er der og hjelper når det trengs... uten de hadde det blitt tungt.   <3  <3
Har så enormt mye å takke for - mye mer enn å klage for  :)     Derfor klarer eg meg helt utmerket med min SS.....  - (selv om eg til tider bare har lyst til å gi opp)  -  Men så ser eg den flotte-hærlige-fantastiske familien min, og eg klarer å reise meg igjen  :) 
Tusen takk for at dere er der for meg selv om eg føle at eg ikke klare å være der for dere  <3 <3 <3<3

Høst

Da har vi vært og spist en kjempego fårikålmiddag hos mine kjære svigerforeldre  - og det var nesten for godt !!  Ble kjempemett.
Taiyo boltrer no rundt i stua som vanlig.

Stakkars han ble skremt i natt, - kl.13:00 var det avslutning på VERKET med stort fyrverkeri. Da sov vi.... og våknet av kjempesmell utenfor. Vi skjønte jo straks hva det var, men Taiyo skjønte ingenting. Han virret rundt og pistret, - måtte ta han opp i senga for å roe han ned. Etterpå måtte vi inn til Aron så Taiyo fikk se at alt var i orden der før han klarte å legge seg ned igjen. Det tok nok en stund før han klarte å slappe av igjen...  


Skal no slappe av med et glass rødvin,  mens gubben ser søndagsfotball i kjellerstua. Sønnen sitter   som vanlig på data...  :)