Det startet sånn ca i november en gang, - men kunne ikke ta Napreen pga at eg gikk på blodfortynnende (pga ett lite drypp). Tenkte at det sikkert var Sjøgrens smerter og lot det bare være. Da jeg sluttet med blodfortynnende i slutten av desember, startet eg på Napreen. Brukte det i 2 uker men ble bare litt bedre. (Bruker vanligvis å kjenne bedring etter et par dager).
Snakket med min lege som mente dette kom fra underlivet og hun rekvirerte en gyn.undersøkelse. Den har eg vært på i dag, og etter en grundig undersøkelse fastslo gynekologen at mine smerter IKKE kom fra underlivet!!!
OK, - hva nå!? Trur at eg prøver meg på en ny runde med Napreen og satser på at det hjelper denne gangen! Hvis ikke må eg vel til legen igjen!! (Smertene er jo fremdeles der)
Dette tar faktisk på, har vært helt utslitt, har måtte hatt opp til to "powernapps" i løpet av dagen.
Vil snakke litt om ordene sykdom og syndrom. Når eg prøve å forklare folk om hva som feiler meg, sier de veldig ofte ; "åjavel det er bare et syndrom" - blir nokså irritert over at de bagatelliserer det med "BARE" et syndrom!! Det er ikke bare-bare...... En sykdom er kanskje lettere å forstå og kanskje lettere å medisinere da det er noe mere konkret, men et syndrom kan man som oftes ikke medisinere da det er mere diffust. Men det er alikevel ikke "BARE -BARE".
Men det som er positivt oppi det hele er at det virker som om min depresjon er helt borte, - ikke blitt lei meg av denne siste "prosessen". Selvfølgelig har eg kjent at eg har vært oppgitt over at det stadig vekk dukker opp nye ting, - men sånn er det vel bare med denne "sykdomen".
Ellers så får dåkker alle ha en fantastisk fin dag og husk å fortelle til dine kjære at du er glad i dem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar