OM Å VÆRE MOR.

OM Å VÆRE MOR.

I da har eg lyst til å skrive litt om hvordan jeg syns det er å være mor.
Eg e jo så heldig å få være mor til to skjønne "unga". Anett på 29 og Aron på 16.

Å være mor er for meg en fulltidsjobb.  Stiller opp når det er behov for det og støtter mine to i det meste.
Å være mor er ikke å bare være der i medgang men så absolutt i motgang. For det er i motgang det trengs at man er der. Og motgang har man hatt sin del av.
Min kjære datter har hatt sterke psykiske problemer under oppvekst og godt opp i begynnelsen av tjueåran hennes.  Noen har uttalt at eg er der FOR MYE for ho....., spesielt no når ho er blitt så voksen. Greit det, men tror det er kompensasjon for at eg ikke var der nok for ho i barneårene!  Har en familie som krevde enormt mye av meg da, - de ringte stadig vekk for å få hjelp med sine problemer, - og eg stillte alltid opp. Husker at eg stadig vekk måtte si til Anett at no må eg fær for ..xxx...... trenger hjelp av meg. Anett har i senere tid fortalt at hun ble redd hver gang tlf ringte for det betydde at hun ble forlatt alene igjen. Og hun var bare et barn på ca 8-10 år da.....  Får ondt i meg den dag i dag for at eg ikke skjønte at eg gjorde ho vondt. Men trodde at eg gjorde noe bra ved å alltid stille opp for "den andre familien".  
Veldig vanskelig å skrive om, - kjenner eg får klump i halsen !!!!
Men uansett, - i dag er heldigvis Anett "bra" av sine psykiske problemer. Men så kolapsa kroppen hennes og det fysiske satte inn. Fibromyalgi!!!  Det sies at det er normalt når hodet slapper av etter flere års psykiske problemer, så kommer det fysiske.   Men som Anett sier, så heller fibroen enn psyken. Ho er helt fantastisk no, - selv etter en skikkelig økt med smerter som kan vare i en uke, så ser ho bare det positive i alt :) 
Så har vi min flotte sønn Aron; Han har hatt fysiske problemer siden han ble født. Ut og inn av forskjellige sykehus for å finne ut av problemene. Mange ubehagelige undersøkelser og medisiner. Han er hyperallergiker og har lavt immunforsvar. Og opp i det hele fikk han "kyssesyken" i fjor, - og var mer eller mindre sengeliggende et halvt år.  Dette har selvfølgelig tatt litt på psyken hans, så han er litt innadvendt men alikevel en fantastisk hærlig sønn av en Geek.

Begge mine to kaller seg Geeks. Spillenerder. Dataspill og konsollspill!!!! 
Er selv vokst opp i en familie der vi var tre søsken. Og min mor har en gang uttalt seg til meg at eg måtte jo skjønne at de to andre betydde mer for ho fordi eg "bare" var i midten. Ho E...... var jo hennes førstefødte og skikkelig ønsket, R........ var jo lillebanet og selvfølgelig mest elsket.   Min mor sine ord!!!!!  Godt å få slengt i ansiktet !!!!!!!   Men - men man lærer seg til å leve med slikt også.
Vet bare at mine to ALDRI skal føle at det er noen forskjell på de, -ABSOLUTT LIKE ELSKET BEGGE TO..............






En helt annen ting, - eg legger jo ofte ut på FB at eg tar meg kose meg med et glass vin (eller to).

Dette ble en gang kommentert som noe negativt for mine barn. Slikt burde man da så absolutt ikke gjøre!  Vel - mine "barn" er såpass voksne at de faktisk vet at mor tar seg et glass vin både helg og ukedager.  Og må faktisk si at det er mer ille å lese at 16 åringer legger ut at "no ska vi drekk" - har noen en røyk til meg - og pornografiske bilder....  Dette burde faktisk foreldre gripe tak i.
Min yngste er med i en gjeng som ikke drikker,  -noe eg e kjempestolt over. Og neida eg e IKKE en dum blåøyd mor som ikke ser hva mine egne gjør. Dette har eg faktisk fra en sikker "kilde" (ikke min sønn).
Og joda selvfølgelig tar min datter seg en øl eller fler, men ho e voksen nok til å ta det ansvaret selv. Husker da hun var yngre (i puberteten), da tok eg opp med  moren til Anett`s venninne at vi kanskje skulle prate litt prevensjon og slikt med våre døtre. Svaret var: Neida der i huset holdt det med å prate kristelig moral!!!!!  Vel den venninna havnet på kjøret med narkotika og etter hvert en baby. Så mye for den moralpreken. Eg prøvde heller å holde meg på et "venninnenivå" når det gjaldt slike ting med min datter. Tror nok det fungerte greit nok.
Syns nok selv at eg har vært kjempeheldig med mine to flotte "barn".  Det mest grunleggende eg har lært dem er ordet RESPEKT. Man ska ha respekt for alle andre - uansett alder og kjønn og rase og alt annet som måtte være.
Må også få lov å takke min flotte elskede mann Frode for hans hjelp. Anett var 11 år da han kom inn i livet våres, og han tok ho til seg som sin datter med en gang. Han gjør ikke forskjell på noen måte på våre to barn. En fantastisk mann som hjelper meg å rette opp ting når eg feiler.  Elsker han vanvittig, og eg veit at begge våre to barn er kjempegla i han.
Det er ikke bestandig enkelt å være mor, - men eg sette pris på alle utfordringer.  Det får meg til å vokse og bli sterkere som mor. Takk til begge mine to "barn" for at eg fikk lov til å bli mor til dere.