TAIYO 1 ÅR

I dag for et år siden kom vår kjære Taiyo til, - i Kennelen Cappa Borealis oppe i Troms.



Slik så han ut første gang jeg så han på nettet. Var det rart eg falt pladask med en gang. Han bare MÅTTE bli min.

Slik ser forelderene hans ut:
                                                       Mor: Lekkerbisken`Miss Hot

 

  Far: Sedes Elating Eliaz   

 

Flotte begge to, så det e jo en selvfølge at Taiyo ble så nydelig...  




Her er noen flere bilder tatt av gogutten siden han kom til oss i midten av mars 2013. 

                                                            

                                                   Liten valp på mor sitt fang.

   
                                                                         Kos hos far.

                                                                      Brorkos.

                                                      Den første julen (2013).

                                             Taiyo`s første møte med snøen.

                                                          Snø til besvær.

GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN KJÆRE GUTTEN VÅRES.

Og så må vi ikke glemme å gratulere til søster Babel som bor i Kolbotn hos sin menneskefamilie der. Klem til deg. 

Og sist men ikke minst en hilsen til oppdretter Elin. Takk!!!!!

 

OM Å VÆRE MOR.

OM Å VÆRE MOR.

I da har eg lyst til å skrive litt om hvordan jeg syns det er å være mor.
Eg e jo så heldig å få være mor til to skjønne "unga". Anett på 29 og Aron på 16.

Å være mor er for meg en fulltidsjobb.  Stiller opp når det er behov for det og støtter mine to i det meste.
Å være mor er ikke å bare være der i medgang men så absolutt i motgang. For det er i motgang det trengs at man er der. Og motgang har man hatt sin del av.
Min kjære datter har hatt sterke psykiske problemer under oppvekst og godt opp i begynnelsen av tjueåran hennes.  Noen har uttalt at eg er der FOR MYE for ho....., spesielt no når ho er blitt så voksen. Greit det, men tror det er kompensasjon for at eg ikke var der nok for ho i barneårene!  Har en familie som krevde enormt mye av meg da, - de ringte stadig vekk for å få hjelp med sine problemer, - og eg stillte alltid opp. Husker at eg stadig vekk måtte si til Anett at no må eg fær for ..xxx...... trenger hjelp av meg. Anett har i senere tid fortalt at hun ble redd hver gang tlf ringte for det betydde at hun ble forlatt alene igjen. Og hun var bare et barn på ca 8-10 år da.....  Får ondt i meg den dag i dag for at eg ikke skjønte at eg gjorde ho vondt. Men trodde at eg gjorde noe bra ved å alltid stille opp for "den andre familien".  
Veldig vanskelig å skrive om, - kjenner eg får klump i halsen !!!!
Men uansett, - i dag er heldigvis Anett "bra" av sine psykiske problemer. Men så kolapsa kroppen hennes og det fysiske satte inn. Fibromyalgi!!!  Det sies at det er normalt når hodet slapper av etter flere års psykiske problemer, så kommer det fysiske.   Men som Anett sier, så heller fibroen enn psyken. Ho er helt fantastisk no, - selv etter en skikkelig økt med smerter som kan vare i en uke, så ser ho bare det positive i alt :) 
Så har vi min flotte sønn Aron; Han har hatt fysiske problemer siden han ble født. Ut og inn av forskjellige sykehus for å finne ut av problemene. Mange ubehagelige undersøkelser og medisiner. Han er hyperallergiker og har lavt immunforsvar. Og opp i det hele fikk han "kyssesyken" i fjor, - og var mer eller mindre sengeliggende et halvt år.  Dette har selvfølgelig tatt litt på psyken hans, så han er litt innadvendt men alikevel en fantastisk hærlig sønn av en Geek.

Begge mine to kaller seg Geeks. Spillenerder. Dataspill og konsollspill!!!! 
Er selv vokst opp i en familie der vi var tre søsken. Og min mor har en gang uttalt seg til meg at eg måtte jo skjønne at de to andre betydde mer for ho fordi eg "bare" var i midten. Ho E...... var jo hennes førstefødte og skikkelig ønsket, R........ var jo lillebanet og selvfølgelig mest elsket.   Min mor sine ord!!!!!  Godt å få slengt i ansiktet !!!!!!!   Men - men man lærer seg til å leve med slikt også.
Vet bare at mine to ALDRI skal føle at det er noen forskjell på de, -ABSOLUTT LIKE ELSKET BEGGE TO..............






En helt annen ting, - eg legger jo ofte ut på FB at eg tar meg kose meg med et glass vin (eller to).

Dette ble en gang kommentert som noe negativt for mine barn. Slikt burde man da så absolutt ikke gjøre!  Vel - mine "barn" er såpass voksne at de faktisk vet at mor tar seg et glass vin både helg og ukedager.  Og må faktisk si at det er mer ille å lese at 16 åringer legger ut at "no ska vi drekk" - har noen en røyk til meg - og pornografiske bilder....  Dette burde faktisk foreldre gripe tak i.
Min yngste er med i en gjeng som ikke drikker,  -noe eg e kjempestolt over. Og neida eg e IKKE en dum blåøyd mor som ikke ser hva mine egne gjør. Dette har eg faktisk fra en sikker "kilde" (ikke min sønn).
Og joda selvfølgelig tar min datter seg en øl eller fler, men ho e voksen nok til å ta det ansvaret selv. Husker da hun var yngre (i puberteten), da tok eg opp med  moren til Anett`s venninne at vi kanskje skulle prate litt prevensjon og slikt med våre døtre. Svaret var: Neida der i huset holdt det med å prate kristelig moral!!!!!  Vel den venninna havnet på kjøret med narkotika og etter hvert en baby. Så mye for den moralpreken. Eg prøvde heller å holde meg på et "venninnenivå" når det gjaldt slike ting med min datter. Tror nok det fungerte greit nok.
Syns nok selv at eg har vært kjempeheldig med mine to flotte "barn".  Det mest grunleggende eg har lært dem er ordet RESPEKT. Man ska ha respekt for alle andre - uansett alder og kjønn og rase og alt annet som måtte være.
Må også få lov å takke min flotte elskede mann Frode for hans hjelp. Anett var 11 år da han kom inn i livet våres, og han tok ho til seg som sin datter med en gang. Han gjør ikke forskjell på noen måte på våre to barn. En fantastisk mann som hjelper meg å rette opp ting når eg feiler.  Elsker han vanvittig, og eg veit at begge våre to barn er kjempegla i han.
Det er ikke bestandig enkelt å være mor, - men eg sette pris på alle utfordringer.  Det får meg til å vokse og bli sterkere som mor. Takk til begge mine to "barn" for at eg fikk lov til å bli mor til dere.

- Og sånn går no dagan....

Da va svaran på polyppen de fjerna kommet, - lette celleforandringer!!  Men siden de mener de fikk fjernet alt, trenger eg ikke en ny us. - og takk for det. No e det bære å vente på de to biopsiprøvan de tok - så e alt bærrre lækkert!!  Det kan ta opp til to mnd. før de svaran va klar. Men man må bære slå seg til ro og tenke positivt.  Og det e faktisk det eg gjør - tenke positivt... Tror ikke at det e noe "farlige" greier!! 

Men har jo fremdeles de smertan da, - men det e heilt sekkert bære han Sjøgren som rote med meg. Og så e det den forferdelige nattesvettinga - akkurat der kjenne eg at eg li litt rar....... Og det har IKKE noe med overgangsalderen å gjør, for eg har gått på hormontab. i ca 3 år.
Men det e sekkert også han Sjøgren som tulle med meg....   
Må nok ærlig innrømme at eg bi litt lei han der karen !!!!! 
Men ellers e no alt bærrrre lækkert med meg, - har verdens hærligste gubbe som e hær og støtte meg 100% når eg ikke e helt på topp.

Da eg va hos min fantastiske lege sist, fant vi ut at eg no kunne slutte med antidepressiva som eg har brukt i to år snart.  I og med at eg ikke har kjent noen plass at det siste halvårs strabadaser har gitt meg noen slags nedturer, - anser eg meg som frisk på det punktet.  Og for en hææærlig følelse, - det va et KJEMPENEDERLAG den gang eg begynte på de. Nektet først, men måtte etter hvert si meg enig med legen der.  Men no....   Det føles som en seier at eg kan slutte med de.
Apropo legen;  Må bære få skryte ho opp i alle skyer - ho e bære helt fantastisk. Følger meg opp etter alle kunstens regler og over dem - får meg inn på us. på sykehuset på et blunk (der eg VEIT det e lange ventetider). Aldri et ord om at det e noe eg innbiller meg !  Ho e bære helt utrulig.

Ellers, - vel livet går sin vante gang og akkurat i dag ser det ut som om vinteren har tenkt å komme i retur etter å ha vært fraværende de siste to mnd....  Det snør-det snør-tideligbom- det snør... 

SJØGRENS ... ELLER... ??

Vel da har man vært på en colonoscopi .... Og det gikk faktisk mye greiere enn eg hadde tenkt. Spesielt med tanke på den forferdelige opplevelsen eg hadde for 7 år siden. Må kanskje skrive noe om det fordi det var faktisk et traume for meg !!  Ja ikke bare undersøkelsen men det i forkant og etterkant....  To tøffeste mnd i mitt liv !!!!!!!!!
 Det hele startet så uskyldig som at eg skulle være med i et forskningsprosjekt ang. fructose-malabsorption. Det ble tatt en del blodprøver og avføringsprøver først. Så etter ca 14 dg ringte legen til meg ( jobbet på samme sykehus og det var egentelig unødvendig å ringe da!!!!!)  Samtalen er i og for seg borte for meg, men det som kom ut av den var at prøvene viste at eg var VELDIG syk, enten tarmkreft eller Mb Chron..... Så begynte to forferdelige mnd. med alle verdens prøver - rør inn både her og der og hvor det enn var hull syns eg de puttet rør inn......  Den verste us (undersøkelsen) da var som sagt colonoscopien. (fikk vite i ettertid at den innleielegen som utførte det - aldri skulle tilbake til sykehuset da han nesten hadde torturert meg).  Først gjorde han en gastroscopi på meg, skikkelig ubehagelig, så da colon skulle gjøres ba eg om smertestillende og beroligende. Ikke for at de medisinene hjalp, - eg skrek ut i smerte at han måtte ta det med ro, men han bare presset på. Det endte opp med at eg svimte av. Heldigvis var min elskede Frode til stede hele tiden og da eg våknet igjen (etter us var over) strøk han meg over hodet og kysset på meg - min hærlige mann!!  Så tre dager etter us fikk eg blodforgiftning og ble innlagt. (Det viser seg i ettertid at det kom antageligvis av en liten perforering i tarmen pga us...)  Etter at eg ble utskrevet ( 8 dager) var det nye us.  Kroppen var helt utslitt og eg bare gråt og gråt..    Vi skulle reise til syden ca 2 mnd etter at det hele startet, men var usikkert på om vi kunne dra da eg tydeligvis var syk. Men så bare en liten uke før reisen skulle være, fikk eg tlf fra legen, (husker enno hvor redd eg var for å ta tlf for enda flere dårlige nyheter) Men han sa at plutselig var alle prøvene helt fine igjen og eg kunne bare reise !!!!  Ingen vet i dag hvorfor og hva som var årsaken til at alle prøvene var så gale i to mnd for så å bli helt fine igjen!!!

Men tilbake til i nuet. Har jo tidligere fortalt at eg har hatt en del smerter i nedre del av magen et par mnd..   og etter at gynokologen ikke fant noe, us legen meg i mage og litt "der bak" - hun fant ut at eg hadde en oppfylling og med tanke på det som skjedde for 7 år siden syns hun det var viktig men en hasteus.  Som sagt så gjort, var hos legen forrige fredag og i går torsdag var eg på us.   En us eg hadde grudd meg FORFERDELIG mye til pga tidligere. Men denne ble helt anderledes. En behagelig svensk lege utførte us. og selv om det var smertefult, kan det ikke sammenlignes. Han tok et par biopsier i tarmen og fant en litt stor polypp som han måtte brenne bort.  Så nu er det bære å gå og vente på svarene på disse.   Trur egentelig ikke at det er noe, - men alikevel skal eg være glad når svarene endelig er her.  
Tror nok egentelig at mine smerter er Sjøgrens-relatert selv om det ikke kjennes slik ut. Stadig vekk nye ting som kommer når det gjelder SS, etter som eg har skjønt.
Er nok ganske så utkjørt i dag, men over helgen skal alt være som "normalt" igjen  :)

Og så vil eg rette en STOR takk til min lille nære familie (Frode, Aron, Anett og mine fantastiske svigers) som er her hele tiden for meg. Aldri et ord om at eg innbiller meg smertene, -bare bekymringer og støtte.  De er verdens hærligste - KJEMPEGLA i dem <3

Smerter i lyske, hofter -bekken og/eller underliv..... !?

Merkelig overskrift, men skjønner ikke helt hvor smertene kommer fra!
Det startet sånn ca i november en gang, - men kunne ikke ta Napreen pga at eg gikk på blodfortynnende (pga ett lite drypp). Tenkte at det sikkert var Sjøgrens smerter og lot det bare være. Da jeg sluttet med blodfortynnende i slutten av desember, startet eg på Napreen. Brukte det i 2 uker men ble bare litt bedre. (Bruker vanligvis å kjenne bedring etter et par dager). 
Snakket med min lege som mente dette kom fra underlivet og hun rekvirerte en gyn.undersøkelse. Den har eg vært på i dag, og etter en grundig undersøkelse fastslo gynekologen at mine smerter IKKE kom fra underlivet!!!
OK, - hva nå!?   Trur at eg prøver meg på en ny runde med Napreen og satser på at det hjelper denne gangen!  Hvis ikke må eg vel til legen igjen!!  (Smertene er jo fremdeles der)
Dette tar faktisk på, har vært helt utslitt, har måtte hatt opp til to "powernapps" i løpet av dagen.

Vil snakke litt om ordene sykdom og syndrom. Når eg prøve å forklare folk om hva som feiler meg, sier de veldig ofte ;  "åjavel det er bare et syndrom" - blir nokså irritert over at de bagatelliserer det med "BARE" et syndrom!!   Det er ikke bare-bare......  En sykdom er kanskje lettere å forstå og kanskje lettere å medisinere da det er noe mere konkret, men et syndrom kan man som oftes ikke medisinere da det er mere diffust.  Men det er alikevel ikke "BARE -BARE".
Men det som er positivt oppi det hele er at det virker som om min depresjon er helt borte, - ikke blitt lei meg av denne siste "prosessen". Selvfølgelig har eg kjent at eg har vært oppgitt over at det stadig vekk dukker opp nye ting, - men sånn er det vel bare med denne "sykdomen".
Ellers så får dåkker alle ha en fantastisk fin dag og husk å fortelle til dine kjære at du er glad i dem

Om å ha hund - TAIYO.

Tenkte eg ville skrive litt om det å ha hund. Eg er jo nu lykkelig eier av en 9 mnd gammel Bichon Havanaisegutt som lyder navnet Taiyo. Navnet fikk han etter navnevalg i familien - Taiyo er japansk og betyr sol. Dette fordi min datter har en katt med navn Luna (som betyr måne) og først ville sønnen i huset at hunden skulle ha det japanske navnet for måne (tror det var Zuki), men det syns eg vart for feminint, og det var jo allerede en måne i familien og vi ble da etter hvert enig i at Taiyo ble det rette navnet for "gutten"
Egentelig kan vi ikke ha hund, fordi sønnen i huset er veldig allergisk ovenfor hund. Men etter som han er blitt så stor (snart 16 år) hadde eg veldig lyst å prøve med en såkalt allergivennlig hund. Vi leste opp og ned over alt om dette, - og etter mye vurdering frem og tilbake kom vi frem til denne rasen.  Leste så alt vi kunne om rasen slik at vi viste hva vi gikk til.  Lette så etter oppdrettere som hadde hvalper som vi kunne få på sommertid. Så på en del, men falt for Taiyo med en gang eg så bildet av han på nettet.  

Har hatt hunder flere ganger tidligere, og det har alltid vært Border Collie, - så da Taiyo dukket opp på nett va eg ikke i tvil pga at han så nesten ut som en Border hvalp med akkurat de farvene som eg syns e så flotte. Hadde en del frem og tilbake mailing og tlf med oppdretter før hun var villig til å selge meg han.  Så i juni 2013 kjørte vi til Troms og hentet vårt nye familiemedlem.

Og i mitt hode var alle reglene klare!!!!!!!,
Men hadde ikke tatte høyde for både en kjærlig far i huset og ei mor som etter hvert måtte gi etter
Hunden skulle ikke være i møblene, - han skulle så absolutt IKKE ligge i sengen , - han skulle ikke ditt - han skulle ikke datt -o.s.v
Veeeeel i dag får han ligge i sofaen, - han ligger i sengen sammen med oss og masse annet som eg liksom skulle være så streng med.  Men det skal være sagt at han dusjes/bades veldig ofte, - og hver gang han har vært ute og i "skittenvær" har han lært å gå rett inn i dusjen etterpå.

Men vet dere hva - det er faktisk greit å gjøre sånt.  Innser nu at for meg så er han faktisk et fullverdig familiemedlem, - ikke BARE en hund som skal være der når VI mennesker vil. Han er der hele tiden SAMMEN med oss. Det er opp til hver enkelt hunde-eier å gjøre akkurat det du ønsker når det gjelder hunden din - så lenge han ikke er til plage og skade for andre.
Joda, ser at det er enkelte ting som vi må "avlære" - men det er også ok. 
Vi har en fantastisk lærevillig hund og det er en lek å oppdra han.
Så alle dere der ute med deres meninger om det å ha hund - det er greit at du har dine meninger, - men det er også greit at eg har mine meninger.
Faktisk er det liksom det samme som å ha og oppdra barn,  - forskjellige meninger - men så lenge man er fornøyd selv og ikke"ødelegger" noen med oppdragelsen så er alt ok.  Eg oppdrar Taiyo slik som eg vil og du oppdrar din hund som du vil.  Ikke legg deg i hvordan eg oppdrar min hund, så skal ikke eg si noe om hvordan du skal oppdra din.  (så lenge du er snill med hunden din da!)


Taiyo er virkelig blitt et fullverdig medlem av familien - til og med svigers kaller seg for bestemor og bestefar til han :)       Og en siste liten ting: sønnen i huset har IKKE noen slags allergisk reaksjon på Taiyo  :)

Uansett så e eg KJEMPEGLAD for at Elin (oppdretteren) solgte meg sola mi - TUSEN TAKK!!

 Bare noen dager gml hos oss.

 

Taiyo og Luna. Stakkars Taiyo er litt småforelska men ho Luna meir skeptisk...

Første møte med snøen.

Da va vi ei lita uke inne i 2014 , - og alt føles bra  
Svar på siste MR av hodet viste at det ikke var mere tull der, - så har nu sluttet med blodfortynnende 
Og i dag har eg starta opp med betennelsedempende for hofter/bekken og lyske.....    Smerter der, - men det går over etter hvert.  Det værste med slik betennelse er faktisk den delen som gjør at eg bi helt utslått.

  Den siste uken kunne eg sikkert sovet rundt dag og natt....  Men det tar seg også opp etter som medisin begynner å virke.

Julen var fin den selv om det blir litt mye styr for min SS, - og usikkerheta rundt hodeproblemene gjorde ikke tingene likere, - men som sagt no e alt i orden...  
Har en kjempego følelse for 2014...  - vet ikke hvorfor men er liksom fylt med positiv forventning for dette året.